Generelt

Torshov Kvartal XVI sto ferdig for innflytting i 1923. Gården var grå. Alle gårdene på Torshov var grå på den tida. Det ble et begrep: «De grå gårda på Torshau».

Det var stort sett folk fra arbeiderklassen som flyttet inn her. Bortsett fra Presteleiligheten i Agathe Grøndahlsgt. 22, som var tjenesteleilighet, besto alle leilighetene av 1 eller 2 rom og kjøkken. Alle hadde vannklosett, men ikke bad. Det var ikke innlagt varmt vann. På kjøkkenet var det kun en utslagsvask med kaldt vann. På den tiden ble det brukt gass til koking. Man hadde 2 bluss til å koke på, og betaling skjedde ved at man la 50 øre på en automat på veggen. Kjøkkenet var ellers innredet med en benk som sto under vinduet. Det var sparsomt med skapplass. En hadde noen hyller på veggen til å sette fra seg ting på. Det meste av kopper og kar ble plassert i spiskammerset.

Til oppvarming av leilighetene ble det benyttet vedovner. Det stod en vedovn i hvert rom. Noen hadde den fine etasjeovn-typen. På 50-tallet gikk man gradvis over til elektrisitet både til koking og oppvarming. I hver kjeller var det bryggerhus, og noen hadde også rulle i tilknytning til dette. Gården hadde fast vaktmester sammen med en annen gård.

I Lilleborggt. har det vært butikk. Den første tiden var det Samvirkelag der, samt fru Olsens melkebutikk, der man kjøpte melk i spann og 1 dl. fløte for 10 øre. Senere drev Sterner og Beck kolonial.

Der Styrerommet er i dag har det vært blomsterbutikk. Etter krigen delte kommunen ut ferdigmat i spann i disse lokalene til pensjonister.

I denne perioden var det grunnlag for en butikk i hvert borettslag. Det var barnerike familier som bodde her. Før krigen var det ca. 190 barn i alderen 0-15 år bare i vår gård. F.eks. i 1.etg. i Ag.Grøndahlsgt. 22 var det 21 barn, hvorav 11 tilhørte en familie.

På denne tiden var det stor forskjell om man bodde «oppigår’n» eller «nerrigår’n». De oppigården følte seg visst litt «finere». Grensen gikk mellom 10-ern og 7-ern. Man gikk ut av sine «egne» porter. En av beboerne som bodde oppigården, kan fortelle at hun førstegang gikk ut porten nedigården på frigjøringsdagen i 1945. Da hun bodd her i 22 år.

Etter krigen, i 50-åreme, var det endel som flyttet. De ønsket bedre standard, særlig bad. De fleste flyttet til de nye boligklmpleksene på Ila og Sinsen. Kv.XVI gikk over til eget borettslag i 1951. Man betalte kr 100 pr. rom – noe som står i papirene den dag i dag. Overgangen skyldtes at kommunen ikke klarte vedlikeholdsplikten. Det var liten motstand mot dette.

Neste kapittel: Barndom

%d bloggere like this: