Høytider

Høytider ble behøring feiret på Torshov, som andre steder i landet. Siden mange var innflyttere, kan man tenke seg at det var endel ulike skikker og tradisjoner som ble fulgt fra familie til familie. Men endel nye skikker ble også til her i gården.

Barnedåp i 1923, Ragna Strømsborg på armen til sin bestemor.

Siden gårdsplassen var så stor og sentral for alle leilighetene, var det ikke rart at gang rundt juletreet ble en årlig foreteelse som holdes i hevd ennå. Den gang Ivar Ruste levde og bodde her, var det en selvfølge at han ledet an julesangene. I 50-årene ble det avholdt store juletrefester i Samfunnshuset i Åsengata. Juletrefester har vært arrangert i gården frem til for 2-3 år siden. Årsaken til at det opphørte, kan være at det bodde så få barn her, men det kunne vært hyggelig å få i stand juletrefest for de litt mer voksne også – en ide til de som kunne ha lyst til å sette igang igjen!

På nyttårsaften dukket det opp folk fra de ulike oppganger, og man samlet seg i Torshovparken. I parken var det et flott skue å se utover byen på de mange fyrverkerier. Dette gjøre i dag også kl. 24.00.

Torshov var et arbeiderstrøk, og folk var mer aktivt med i politieske bevegelser enn nå. Det var nærmest en selvfølge at man stemte Arbeiderpartiet, hvis man hørte til arbeiderklassen. 1. mai ble derfor markert mer enn i dag, med taler og aktiviteter for store og små. Det var også barnetog i Torshovparken. Krans ble lagt ned ved statuen av Fernanda Nissen i Torshovparken – det skjer også i dag.

Torshovparken ble også benyttet resten av sommerhalvåret. Det var korpsmusikk på paviljongen hver tirsdag – noe som vel kunne vært hyggelig ble gjenopptatt som tradisjon. Kjente artister var også med og underholdt, bl.a. Gerd og Otto var i parken og sang.

Torshovdalen var et sentralt sted når det gjaldt St.Hans-feiring. Det ble det laget et stort bål der. Det hendte også at det kom bønder fra landet med hest og vogn for å selge busker som man satte inn i stua. Dette er en tradisjon vi ikke har hørt om ble brukt noe annet sted.

Barn og voksne samlet på trappa. Legg merke til de fine gamle dørene.

Sommerhalvåret var folk mer å se, selv om gårdsrommet ikke ble brukt på samme måte som i dag. Det er hyggelig å se at både barn, voksne og eldre kan ha så stor glede og nytte av det. Enten det er på hodet i blomsterbedet, under et skyggefullt tre med kaffekoppen eller lekende i sandkassen. Noe av gleden kan vel skyldes de ivrige og flinke «hobbygartnerne», som forbereder dette i månedsvis i forveien i kjelleren i Erika Nissensgt. 2.

I ferietiden oppleves det nå en rolig og avslappet stemning i gården – de fleste av oss reiser bort noen uker om sommeren. Det var ingen selvfølge at man reiste på ferie før. økonomien avgjorde vel en del. De som var så heldig å ha familie på landet reiste ofte dit, og etterhvert var det svært mange som kjøpte seg hytte. Mange av arbeidsplassene hadde også feriesteder som de ansatte kunne få leie om sommeren. For mange barn var også feriekoloni en mulighet.

Før krigen var det ikke mange som hadde egen bil, men hadde man fantasi, var det alltid en råd. En av beboerne har fortalt at han leide lastebil med sjåfør, fordi de skulle reise på tur for å besøke en onkel. Lastebil var da en grei løsning, fordi man da fikk plass ikke bare til sin egen tallrike familie, men kanskje også naboene.

Med så mange mennesker i ulik alder samlet om ett tun, hørte også begraveler med til merkedagene. Og det ble markert med granbarkranser utenfor oppgangen. Det ble mer nært og personlig enn det gjøres i dag.

Neste kapittel: Kjendiser i gården

%d bloggere like this: