Torshov – en engelsk ide som ble norsk virkelighet

Mot slutten av forrige århundre var det heftig diskusjon om videre byutvidelse, og om hvordan Kristiania skulle se ut utover 1900-tallet. Det var politisk uro og uenighet, dyrtid og store problemer fra 1900 og utover. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunen 1916-1919, og i denne perioden ble grunnlaget for utbygging av Tøyen, Rosenhoff, Lindern, Ullevål Hageby og Torshov lagt. Disse bydelene ble reist i kommunal regi, fordi de private entreprenører ikke tok sjansen etter en vanskelig tid.

I Norge var det dengang ingen utdannelse for arkitekter. Studentene leste stort sett i England og Tyskland, og da var det naturlig at nye ideer kom derfra. Den handlekraftige arkitekten og boligdirektør Harald Hals hentet ideen om hagebyer fra England. Folk skulle ha lys og luft og trives i sitt boligmiljø.

I Kristiania bodde den voksende arbeiderklassen fremdeles i overbefolkede og usunne leiligheter. Den sosiale forskjell var stor, og Akerselva markerte da som nå et klasseskille. De nye ideene med sunne, lyse og luftige boliger, omgitt av grøntarealer, trengte seg stadig fram. I 1916 kjøpte kommunen et stort område fra Torshov gård – og her ble det i løpet av noen år oppført en bydel for over 12.000 mennesker.

Det var imidlertid planer om større og tettere utbygging enn det ble. Torshovparken var også planlagt utbygget. Fernanda Nissen fikk satt en stopper for boligbygging der. Hur er hedret med en byste nederst i parken.

Byggingen av Torshov-byen ble påbegynt i 1917 og sto ferdig i 1925. Vår gård var innflyttingsklar i 1923. Noen tall: Det utbyggede areal på Torshov utgjør alene over 43.000 kvm. Det inneholdt 1.762 leiligheter: – 415 på ett, 1.135 på to, og 201 på tre og 11 på fire rom og kjøkken, – samt dengang 18 butikker. I ferdig stand kostet Torshov-bebyggelsen 34.324.000 1920-kroner. Husleiene på denne tiden var for et rom og kjøkken ca. kr 45, for 2 rom kr 60 og for 3 rom kr 90 pr. mnd.

For en stor del var det folk fra Vika som flyttet til Torshov. Mange mennesker måtte flytte samtidig, fordi de store saneringsarbeidene som skulle skape plass til Rådhuset ble satt i gang.

Einar Gerhardsen sier i et intervju fra 1975 at det er tvilsomt om standarden i enkelte av drabantbyene vil være så pass høy etter 50 år, som tilfellet er på Torshov. «Selv om leilighetene ikke er så store, og selv om de hva sanitæranlegg angår, ikke kan måle seg med moderne leiligheter, er anleggene stort tenkt og på mange måter forut for sin tid. Jeg tenker da spesielt på de romslige gårdsrommene, som gir muligheter både for gamle og unge. Det er lyst og vennlig, og som natt og dag i forhold til de gråbeingårda lenger nede på Grünerløkka, hvor jeg vokste opp», sier han.

Statistikken forteller at i 1930-årene var det 12% av byleilighetene som hadde baderom. På landet var det 6%. Torshov-leilighetene hadde toalett, men ikke baderom – noe som var bra etter datidens standard.

På Hegermanns plass, like bortenfor parken står Okesfontenen. Den er et blikkfang i bydelen, og ble reist i 1929. Kunstneren het Asbjørg Borgfelt – som også laget bysten av Fernanda Nissen. Den ble avduket i 1931, samtidig med at parken ble offisielt åpnet.

Soria Moria ble oppført i 1928 og inneholdt bl.a. kino og bibliotek. Det var hage med gullfisker og musikkpaviljong ved siden av Soria Moria – der hvor Posthuset i dag står. Deichmanske bibliotek flyttet ut i 1976, til Sandaker-senteret som da sto ferdig, – og noe senere kom Torshovteateret inn i bibliotekets lokaler.

Oskar Bråten og Fernanda Nissen har hver på sin måte betydd mye for Torshov. Han med sitt sosiale engasjement gjennom sitt forfatterskap, som om det foregikk før vår bydel sto ferdig, – Fernanda Nissen på det praktiske plan, med parken og Deichmanske bibliotek.

Etter at bydelen vokste fram, var det først en småkirkemenighet i Holstgate, – der ligger i dag ungdomsklubben «Bootleg». Det er nok mange Torshovbeboere som både er døpt og konfirmert i dagens Bootleg. Det har også vært ølhall og teater på samme sted + at «Ulvehiet» til Oskar Bråten var i Holstgt. 2.

Forsamlingshuset var den første tiden i Åsengata 12, og like i nærheten lå Kytes kolonial, butikken Flugstad som solgte kjøkkenutstyr og et bakeri, «Bi-litt». Idag står Sandaker-senteret på disse tomtene. Det var også en «Kølabod» her.

I Torshovparken var det utover i 20- og 30-årene mye aktivitet, bl.a. promenadekonserter fra paviljongen – tradisjon som det hadde vært hyggelig å ta opp igjen!

Torshov har nær tilknytning til Akerselva. I eldre tider var store deler av Torshov en del av det gamle industriområdet Sagene. Tegn på dette finner vi i navnene – Sagene Skole, Sagene Bad og Sagene Brannstasjon som vel de fleste i dag vil si ligger på Torshov. Dette området kan man med en viss rett si representerer den industrielle revolusjons gjennombrudd i Norge

Neste kapittel:De er døde, men de lever i Oslo

%d bloggere like this: