Ungdom

I 30-åra var det vanlig at ungdommen gikk ut i arbeid i 14-årsalderen. En av informantene forteller at hun begynte å jobbe 14 dager etter at hun var ferdig med folkeskolen. Da ville hun ikke gå mer på skole, men ønsket å tjene penger for å hjelpe til hjemme økonomisk. Hun ville heller ikke konfirmere seg, fordi hun syntes det ble en for stor økonomisk belastning for foreldrene. I stedet fikk hun klokke.

Skjold, tatt på Dælenengen i 1944. Bak fr v: Kjell Fosberg, Yngve Nordberg, Rolf Johansen, Rolf Vatz, Arne Lorentzen Midtre rekke: Erling Svendsen, Arne Olstad*, Bård Strømme Foran: Knut Hansen, Arne Hansen* (keeper), Reidar Lorentzen (* Disse bodde ikke i gården)

Ungdommene hadde også tid til fritidsbeskjeftigelser. Utenfor butikken var det ofte samlingssted. På et tidspunkt var det en gjeng på 20-30 gutter her i gården og det fantes hele to fotballag bare i vårt borettslag. Det var Skjold fotballklubb fra oppigården og Gleim fotballklubb fra nedigården. Gleim besto i 2 år fra 1936 til 1938, da slo de seg sammen til ett lag og kalte seg Skjold. Det fantes flere slike fotballag på Torshov. Glimt-Torshov fra Trøndergata, Glimt-Åsen fra området Johan Svendsensgt. og Johan Selmersgt. samt Hard hvor medlemmene bodde i Frankrikegården.

Skankeløkka ved Sandaker skole var Skjolds treningsbane. Kampene ble spilt på banene i Oslo og omegn. Før krigen ble det spilt kamper mot lag utenfor Oslo, f.eks. Gran på Hadeland. De var ikke medlem av Fotballforbundet, men organiserte kampene selv.

Når freden kom i 1945, ble spørsmålet om de skulle bli en forbundsklubb tatt opp. De fleste syntes de var blitt for gamle, og det ville også bety at de måtte starte i laveste divisjon, – noe de hadde lite lyst til. Resultatet ble i stedet at alle meldte seg inn i fotballklubben Gjøa som spilte i øverste divisjon i Oslo. De fleste spilte her i mange år. Beste prestasjon for Gjøa i denne perioden var 4. runde i NM. De ble slått av Kristiansund 4-3 etter ekstraomganger. Jentene i gården dannet, sammen med sine venninner, håndballag. De kalte seg også Skjold.

Ved at ungdommen i gården samlet seg i idrettslagene ble skillet mellom oppigården og nedigården, som tidligere hadde rådet, borte – og de vanket sammen på kryss av «grensene».

Det var ikke bare fotball guttene drev med. I kjellerne eller trappeoppgangene ble det spilt mye poker. De kastet på stikka eller drev med andre leker og spill.

På Grefsen var det mange store og fristende frukthager. Om høsten dro man gjerne dit på epleslang. I Åsengata 19 (der eldresenteret er i dag), lå det en «Skole for vanartede piker», kalt Tvangen. Der var også masse deilige epler og pærer, så man måtte ikke alltid dra helt til Grefsen. Haldor Mørk Jensen var den eneste som hadde sykkel i gården.

Gutta gikk på epleslang og «kjøpte» seg en runde rundt gården med sykkelen. Det var ikke uvanlig at gutta hadde klengenavn. Noen av de eldre, som fortsatt bor her, nikker kanskje gjenkjennende til f.eks. navnene: Genus, Pultost, Haran, Krølle, Kanin, SOS, Køla, Tippen, Charlibak, Bølle, Pølle, Kjempa, Høng, Jeja (uttales Jeija).

Jentene møttes ofte på «trekanten». Det var et lite område med to kastanjetrær som lå der trafikkøya i Åsengata er i dag. Jentene brukte også mye loftene til tumleplass. Bl.a. spilte de «teater» her, og de kan huske at de tok 10 øre i inngangsbillett.

Gerd Bekken på vei til skøytebanen i sin ungdom

Jentene og guttene hadde også mange fellesaktiviteter. Bl.a. spilte de ball i gatene rundt gården, og i Torshovparken var det svær skøytebane. Den var populær og samlet masse mennesker. Rosenhoff-løkka ble kalt «gropene», – det området som i dag heter Torshovdalen.

Utenfor Åsengata 12

I Åsengt. 12 hadde Torshov Arbeideravholdslag lokaler, og her ble det bl.a. arrangert dans og juletrefester. Det var visstnok bare en av de yngste gutta i gården som kunne danse.

I ungdomsåra beveget man seg også utenfor Torshov. Om sommeren reiste man f.eks. til Trollvann eller Hovedøya. En av jentene spaserte mye på Karl Johan og gikk på Promenadekaféen som lå på Egertorget. Om vinteren gikk de på ski til Lillomarka eller Maridalen. De gikk da helt fra gården og oppover. Sagene Bad og Torggata Bad ble flittig besøkt. I en periode lå det også et bad der Rodeløkka kolonihage ligger i dag. Det var et godt miljø blant ungdommen i gården, og flere fant sin ektefelle her.

På 60-tallet ble det mer vanlig at ungdommen tok utdanning etter folkeskolen. De fleste gikk framhaldskole og realskole, men få tok gymnaset. Etter realskole var det ikke uvanlig at man tok et år på yrkesskole eller handelsskole. Det var lett å få jobb på denne tiden, så mange gikk rett ut i arbeid. Alle konfirmerte seg. Det var igrunnen aldri spørsmål om man skulle konfirmere seg eller ikke.

Ungdommen i gården holdt mye sammen, men de kan huske at det var «krig» mellom gutta i de ulike gårdene. I Torshovparken sto ofte slaget, og det sto gjerne mot de som bodde på Torshov skole (skole for gutter med tilpasningsvansker). Torshovparken ble mye brukt. Her var ofte konserter i paviljongen, bl.a. med Frelsesarmeen. Nedenfor parken lå Rosefriluften uterestaurant. Ellers gikk de på ungdomsrestauranten Rondo, som lå på Skansen ved Akershus festning. De hadde også ungdomsklubb på denne tiden. Åsenklubben var et tilbud for ungdom mellom 14 og 18 år. Her drev de ulike hobbyaktiviteter, og hver fredag var det dans til levende musikk.

De var mye hos hverandre også, hørte mye på radio eller drev med andre aktiviteter. Først på 60-tallet kom den første TV’n til gården og da samlet endel av ungdommen seg rundt denne.

Ungdommen var opptatt med ulike fritidsaktiviteter. På denne tiden var det mer organiserte fritidstilbud. Noen gikk f.eks. på danseskole, guttemusikk var et tilbud for gutta og andre gikk i Speideren eller Framfylkingen.

Ellers benyttet de seg på 60-tallet også av Sagene Bad. Det var heller ikke uvanlig at skituren gikk fra gården og f.eks. til Grefsenkollen. Dit dro de også for å ake i den fine akebakken man finner der også i dag.

De kan minnes noen «originaler» fra denne tiden også. Bl.a. noen de kalte for «Steinalderen» et par som alltid hadde sett gamle ut. «Nesa» var en annen – det navnet fikk han fordi han stakk nesa borti det meste og brydde seg så fælt.

På 60-tallet reiste de fleste på ferie. Noen hadde hytte de dro til, eller man reiste til familie. Ingen var på feriekoloni som de kan huske. Det var få som hadde bil på denne tiden, men reise gjorde de på forskjellige måter.

Neste kapittel: Voksen alder

Reklamer
%d bloggere like this: